Ved lensene i Fetsund foregikk det fra 1861 til 1972 utsortering av tømmer som skulle til sagbruk i nordre del av Øyeren. Det meste av tømmeret gikk til impregneringsverk, cellulosefabrikker og sagbruk langs Nittelva i Lillestrøm. Tømmeret ble soppet (buntet) ved lensene og slept over Svelle inn til Lillestrøm. Til tider var det store mengder tømmer som skulle til Lillestrøm, av og til måtte det mellomlagres i Vestvollen. Dette området på vestsiden av Øya i Fet lå svært utsatt til for vind fra nord/nordvest. Kraftig vind og bølger kunne skape problemer for soppene som var mellomlagret på Vestvollen.

For å kunne beskytte soppene mot vinden ble Vindveggen bygd i tidsrommet 1909 til 1913. Veggen hadde to navn, Stormgjerdet ble gjerdet kalt i Lillestrøm med omegn, mens navnet Vindveggen ble brukt av Fetværingene. ”Byggverket besto av en 650 meter lang rekke av nedslåtte stokker. Stokkene sto helt inntil hverandre og var slått omtrent tre til fire meter ned i sandbunnen. Til sammen utgjorde det omtrent 4000 stokker. For omtrent hver femte stokk var det slått ned en påle som raget omtrent fire meter over bunnen. Til disse lange pålene ble det festet tre lengder med planker som spikerslag. Til spikerslagene ble det festet tre meter lange bord som til sammen dannet en vegg på omtrent 2000 m2, noe som vil utgjøre omtrent 3750 løpemeter.

Vindveggen ble reparert og holdt vedlike til midten av 1960-årene. Siden overtok forfallet. Byggverket er nå for lengst revet, men om
våren og ved lav vannstand kan man fortsatt se et langstrakt søkk der Vindveggen stod. Ved arkivet til Fetsund Lenser ligger det en detaljert skisse av Vindveggen utført av Ole M. Spigset 16.03.41. Ut fra siktelinjer i forhold til kirkene i Fet, Rælingen og Skedsmo, samt skorsteinen ved Tuen Bruk , har han angitt den nøyaktige beliggenheten. Takket være Spigset og flere fotografier er denne delen av
fløtingshistorien ved Fetsund lenser bevart.

Kilde:
Per Emil Berg, artikkel i Årringen- 2001